Bakgrunn for oppgaven
Stephen King er en av verdens fremste horrorforfattere og de fleste kjenner til noen av verkene hans. Pet Sematary er en av King sine mest kjente bøker og den har blitt filmatisert to ganger. Så med mitt redesign av coveret var det noen tanker jeg holdt i bakhodet:
Coveret skal vekke oppmerksomhet for de som ikke kjenner til Stephen King fra før av.
Coveret skal være spennende nok til at de som kjenner til boka fra før kanskje får lyst til å kjøpe den på nytt (samleobjekt.)
Coveret skal være unikt nok til at de som allerede kjenner til Stephen King’s verker, men ikke har lest Pet Sematary, får lyst til å lese den.
Boken ble først utgitt i 1983, og har hatt utallige utgivelser siden da. Katten fra boken har preget mesteparten av coverne, da den er en sentral del av historien. Jeg begynte også med å skisse cover med katt.
Utsnitt fra boka:
”The deadfall from which Jud Crandall had called Ellie in alarm had become a heap of bones. The bones were moving. They writhed and clicked together, mandibles and femurs and ulnas and molars and incisors; he saw the grinning skulls of humans and animals. Fingerbones clittered. Here the remains of a foot flexed its pallid joints.
Ah, it was moving; it was creeping—”
”The groundmist began to swirl around him, first covering his shoes, then his shins, finally enclosing him in a glowing white capsule. It seemed to him that the light was brighter, a pulsing effulgence like the beat of some strange heart. He had never before felt so strongly the presence of nature as a kind of coalescing force, a real being . . . possibly sentient. The swamp was alive, but not with the sound of music.”
”Louis came to a total halt, listening to that sound . . . that inexorable, approaching sound. His mouth fell open, every tendon that held his jaw shut simply giving up. It was a sound like nothing he had ever heard in his life—a living sound, a big sound. Somewhere nearby, growing closer, branches were snapping off. There was a crackle of underbrush breaking under unimaginable feet. The jellylike ground under Louis’s feet began to shake in sympathetic vibration.”
Inspirasjon
Utsnittene er fra det som kanskje er min favoritt del av boka, når hovedkarakteren er på tur opp mot den forbannede delen av dyrekirkegården for første gang. Det ligger en unaturlig tykk tåke over myrområdet og et gigantisk vesen beveger seg igjennom myra, men forblir usett på grunn av tåken.
Før dette har boken i stor grad handlet om familien Creed og deres opplevelse som nyinnflyttete til en småby. Og mens det har skjedd noen skremmende hendelser tidligere, markerer denne passasjen starten på det virkelig fryktinngytende som kommer til å skje framover i boken.
Det kom mange ideer fra dette tåketunge området, med vesenet og veggen av trær og greiner som har blitt til en levende haug av bein.
Theodor Kittelsen og Boris Groh er kunstnere som har laget noen virkelig fantastiske trollske og urovekkende verker. Jeg ble utrolig inspirert av disse og ønsker derfor å vise noen av verkene som virkelig satte stemingen for mitt design av bokcoveret.
Skisser
Vesenet i myrområdet blir fortalt at er en wendigo, et vesen fra Amerikanske urstammers mytologi. I legendene blir Wendigoen beskrevet som ekstremt høy, ofte nærmere fem meter, den ser alltid ut som om den holder på å sulte ihjel. Avbildninger viser den ofte med en skalle fra hjortedyr.
Grayscale -> farger
Illustrasjonen ble laget i greyscale først, slik at det var lettere å teste forskjellige farger. Valget falt på det røde coveret.
Rød kan oppleves som en urovekkende farge, men fanger også oppmerksomhet, som er ønskelig i en butikkhylle der den skal skille seg ut fra andre bøker.
Ferdig smusscover og innmat
